Bilde av mistenkt guttasjon eller vannsjokkert spragle? Eller??? Bildene er lånt av @spragleri (instagram)

Med denne overskriften tenker dere vel at «Nå har det rabla for dama!» Dette er et uttrykk vi ikke forbinder med spragler? Jeg har i alle fall aldri lest det på noen coleusrelaterte sider. Så hvorfor i all verden kommer jeg med dette nå? Jo, det skal jeg fortelle deg!

På bakrommet, dvs på gruppesamtaler på messenger, blir det diskutert mye rart. Ikke alt er like stuerent og ikke alltid like egnet for offentligheten. Men noen ganger dukker det opp emner som krever at noen må ta på seg nerdebrillene og gjøre et dypdykk i faglitteraturen (kalles også for Google-søk).

En av gruppemedlemmene, @spragleri, spurte hvordan «Guttasjon» skrives og fikk svar på det samtidig som hun la ut et bilde av en særdeles fargesterk spragle. Omtalte spraglebilde ble også delt på IG (@spragleri) med kommentaren om at det var en vakker Guttasjon. Og mange «likes» senere slo det meg plutselig at «men, altså, Guttasjon er vel når planten gråter? At det dannes vanndråper på tuppen av bladet?» Og dermed ble det hektisk aktivitet på bakrommet. Nye egenkomponerte begrep som «se min vannsjokkerte spragle» osv kom fort på banen. Begynnelsen på et blogg-innlegg var allerede i gang i hodet mitt.

Det var en, i utgangspunktet, lys rosa spragle, ganske ensfarget, som var veldig tørst. Den fikk vann – mye vann. Plutselig ble den mye sterke i fargen og det kom frem flere nyanser. Den ble såpass mye sterkere i fargen at tanken på overvanning og guttasjon var en naturlig konklusjon for oss uvitende fjolls på bakrommet. Men den felte ingen tårer. Den gikk snart tilbake til sin lysere rosa farge igjen. Ah, et nytt fenomen i coleusverden! Og vi som innbilte oss at vi var ferdig utlært! Nope!

Bilde av spraglen før/etter fenomenet. Bildet er lånt av @spragleri

 Men denne gangen skjønte ikke Google hva jeg mente og vi hadde en lengre «god dag mann økseskaft-samtale» uten resultat.

Til slutt fant jeg et forum som heter «Spør en biolog» (www.sporenbiolog.no )Snuste litt rundt på forumet og fant ut at ingen spørsmål er for dumme og spurte om dette «nye» fenomenet var en form for Guttasjon?

NEI! Vi var skikkelig på bærtur. Dette nyoppdagede fenomenet vårt hadde med OSMOTISK TRYKK å gjøre. Nemlig. Så klart. Helt logisk! Elementært!

 Neida, jeg skal ikke late som om jeg skjønte det og måtte bruke orakelet Google igjen. Åh, kjære vårs! Da snakker vi faglitteratur som ligger langt over min fatteevne, men søk det gjerne opp.

Ekstremt enkelt forklart: Ved overvanning så utvider cellene i bladene seg. Når cellene sveller opp, så blir også klorofyll og fargestoffene (dette har vi pratet om før) forsterket. Det blir på en måte mer av alt. Det er dette som gjør at vi opplever at spraglen endrer fargenyanse. Det er som en flodbølge. Plutselig oversvømmelse før bølgen trekker seg tilbake/cellene trekker seg sammen og alt blir som før, forhåpentligvis. Ofte kan et slikt osmotisk trykk føre til at planten blir myk i stilken og ikke helt finner seg selv igjen.

Osmotisk trykk er altså det som foregår inne i selve bladverket/stilken ved overdose vann. Vi har garantert hatt sånne fenomener i hyllene våre uten at vi har registrert det. Det har forbigått oss i stillhet. Men noen er altså mer observante enn andre og fikk det dokumentert.

Bildene satt ved siden av hverandre. Man ser tydelig forskjell.

«Osmotisk trykk kommer enkelt forklart av at naturen «vil jevne ut forskjeller». Så hvis det er mer løst stoff, f.eks salter eller sukker på et sted enn et annet, vil vannet strømme til for å tynne ut. Trykket oppstår fordi en hinne (membran), f.eks en cellemembran hindrer det at løste stoffer slipper ut. Da trenger vann inn.» Ordrett sitat fra biologen.

Guttasjon er (igjen veldig enkelt forklart) når man har gitt coleusen/planten mye vann og luftfuktigheten samtidig er høyere enn i selve planten. Oppdages som oftest tidlig på morgenen. Hvem har vel ikke satt føttene ned på en duggfylt gressplen? Men dugg er vann. Ved guttasjon inneholder vannet også mineralnæringsstoffer som igjen kan sette en slags saltkant på tuppen av bladet. Denne prosessen starter i rotsystemet. Dette er en prosess du selv kan sette igang. Har du tenkt på det? Når du setter en rotet, godt vannet, coleus ned i en plastkasse med lokk, vil luftfuktigheten bli høy. Da vil guttasjon oppstå.

Om noen kan forklare dette på en enda enklere måte så vær så god.

KONKLUSJON: Guttasjon og Osmotisk trykk er to helt forskjellige ting.

Det føles fantastisk å kunne øse ut nyervervet kunnskap vi egentlig ikke har behov for.

Bare sånn for ordens skyld: Dette innlegget ble skrevet og publisert med tillatelse fra omtalte fjols på bakrommet (sagt i den mest kjærlige mening).

Guttasjon. Dette bildet tok jeg i mars uten tanke på fremtidig blogg. Og derfor har jeg ca 30.000 spraglebilder lagret i skyen! Ta-daaa!!! Man vet aldri når det blir behov for akkurat DET bildet.

Takk for at du leste denne bloggen.

Legg gjerne igjen en kommentar. Kanskje har du erfart et uforklarlig fenomen vi bør forske mer i?