Facebookgjesten

Det første innlegget vi publiserer i kategorien «FB-gjesten» er hentet fra Frøiskatalogen 22.11.24. Forfatteren er Anett Langdalen. Beskrivelsen er stereo-typisk for coleus-samlerens hverdagsproblemer. Anett har en egen evne til å skrive rett fra levra, uten filter, som er lett å kjenne seg igjen i.

Aiaiai.

Dere vet den følelsen, den man får når man prøver og ta ett vanskelig valg? Skal man velge ditt eller skal man velge datt? Får den ca tre ganger i året. Da hyllene fyller seg opp, og man lurer på hvem man skal beholde og hvem som kan vandre heden…

Satse på navnede? Satse på frøisene? Hvem vil jeg ha, og hvem betyr mest? HAH!

Jeg lurer meg sjøl hver gang jeg står der og grubler. Jeg vil ha alle, ALLE sier jeg deg. Så hva gjør man? Jo, man løper avgårde og kjøper en hylle til.

Som samler er de navnede viktig for meg. Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg trenger jo ikke de tre der, de er jo kjempe like….De står der enda… I hylla si og koser seg under lyset, alle tre. Det er på andre året jeg prøver å velge bort to av dem, men det går bare ikke.

Som ett nysgjerrig individ er frøisene viktig for meg. Hva får jeg opp av disse frøene? Eller disse frøene, eller disse, eller kanskje disse??? Ja, dere kjenner til det. De aller fleste i denne gruppa vet AKKURAT hva jeg snakker om her.

Så skal det pensles, det skal settes ut og man må snart stå der som birøkter også, for Gud hjelpe meg om biene ikke kommer med snabelen sin for å pul… pollinere blomstene litt.

Man går jo helt av skaftet for denne hobbyen. Og vær nå med meg når jeg sier at det er den beste hobbyen jeg noen gang har hatt.

Det skal skvaldres med venner og kollegaer om planter, vise frem bilder som om det skulle vært en nyfødt unge nr 1. Jeg ble en gang spurt om jeg hadde bilder av unga på tlf, der jeg satt og bladde gjennom bilde etter bilde for å vise DEN fine frøisen jeg hadde fått frem. «Unga? Hvorfor det»??

Nei, her skal vi koooose vors, og se på fine greier og fantastiske farger og rare former. Var vedkommende veldig interessert? Ikke egentlig, men jeg klarer bare ikke og la vær. Alle som gidder å lytte med ett snev av høflig interesse, ja de får høre om både lys og utfarging og tynne drittplanter og morsomme blader, og jeg tror jammen meg fandens oldemor sniker seg inn ett sted her også.

Om jeg ikke blir lei noen gang, spør du?

Jo, det kan jeg bli. I nøyaktig to sekunder er jeg lei, så oppdager man jammen meg en fin en baki der, og følelsene bruser og trusa skjelver mens man klapper litt i hendene samtidig som man prøver å famle frem på tlf etter kamera, for her må vi knipse bilder må vite. Bilder som må legges ut både her og der, og de skal vises frem til venner og kolleger som ikke er interessert, men hører på deg med ett kvart øre. Oldemor til fanden skal jammen meg også få kikke på bildet, for bare seeee så fin den er.

«Får den ikke din truse til å røre seg? Bare ørlite gran?» «Ikke»?????? «Hva feiler det deg»?

Jeg husker ikke lenger hvor lenge jeg har holdt på med coelus. Ikke så rart sånn egentlig. Jeg husker jo heller ikke hva jeg spiste til middag i går.

Men den derre fiiiine planta jeg hadde for to år siden, ja, den som hadde de fine årene, og fikk det lilla skjæret under airam pæra vet dere….DEN husker jeg. Eller den flotte jeg kjøpte som jeg klarte å knerte her i sommer fordi jeg overvannet. Den husker jeg veldig godt, og er enda litt lei meg for at den ikke står under lyset og koser seg med de tre andre som ligner så veldig på hverandre… Lys rosa var den, med «fjær» blader.

Innimellom kan jeg også kjenne ett blikk i ryggen…Der jeg løper ned trappa til planterommet for sjette gang på 14 min… Jeg ser det ikke, jeg bare kjenner den derre halvrunden av øyeepler som går oppover inni shkallen på gubben… Noen ganger etterfulgt av ett spm om hva jeg driver med…

Driver med???»Det var noen som spurte etter bilde av»…Eller: «Glemte og ta bilde av»…Og noen ganger: «Yeeeez, jeg glemte jo å spraye baby-bingen».

Som om det er noe å spørre om? Løper jeg frem og tilbake her som en gris på speed, ja, da syns jeg han bare bør regne med at det er viktige affærer jeg holder på med her. «Driver med» du liksom….Jeg skal fortelle deg hva jeg driver med jeg, din gubbjæ…. Livet mitt! Jeg driver med livet mitt….

For la oss bare innse det først som sist: Når denne hobbyen først får tak på deg, så slipper den ikke. Vet heller ikke om det egentlig er riktig å kalle det hobby. Livsstil er vel kanskje en bedre måte å forklare det på. Kanskje folk da skjønner det bedre? Må tygge litt på ordet selv… Jeg liker’e jeg. Livsstil… Mye hyggeligere ord enn hobby. Skal prøve og ikke lure meg selv neste gang jeg ‘liksom’ skal ta ett valg.

Nei, her er det ikke jeg som bestemmer over plantene, men heller de som har ett lite overtak på meg. Det gjør ingenting. Så lenge jeg finner denne iveren og gleden inni meg selv, så skal de jammen få stå der som mine herskere. Det er helt greit. Tåpelig å tenke at man skal kunne velge den ene eller andre sånn i utgangspunktet…Jeg vet jo at jeg ikke klarer det uansett.

I skrivende stund sitter jeg med forskjellige frø framfor meg. Prøver å velge hvem jeg skal så. Men pokker ta… Sår dem alle jeg. Om jeg har plass? Nei, overhodet ikke. Så får tråle internetten etter en hylle til, mens jeg beundrer de tre helt like plantene, som bare skilles av forskjellige navn.

Tusen takk ,Anett, for at vi fikk videreformidle dine kloke ord. Det finnes absolutt ingen grunn til å slutte å fylle FB-gruppene med flotte innlegg. Kanskje blir det DU som neste gang får et spørsmål i innboksen om vi kan bruke innlegget ditt? Innhold og lengde på innlegg kan variere. Det som er viktig er at det treffer den coleus-nerven vi alle har.