I forrige innlegg forsket jeg på dette med klorofyll – det grønne fargestoffet i plantene. Men hvor kommer da det røde, gule, rosa og oransje fra? Hva er det som bestemmer hvilken farge en ferdig utvokst spragle skal få? Og hvorfor har vi ikke blå spragler?
I Facebook-gruppene har vi diskutert dette mange ganger. Til å begynne med var det mye snakk om «ustabilt DNA» Så ble det forsket videre og vi kom frem til at riktig uttrykk er «Høy genetisk variasjon» Dette gjaldt først og fremst at frøisene ikke ble lik frømor. Men hvis vi dykker litt dypere inn i dette med farger så er det en hel vitenskap å gre i.
De aller fleste spirene som titter opp av jorden er grønne og ganske like både i form og nyanse. Deretter utvikler de seg i alle retninger. Noen blir helt lyse, noen blir røde. Noen viser frem et flott mønster med 2 eller flere farger. Det må da altså være mer enn klorofyll i plantene. Elementært kjære Watson.
Det finnes side opp og side ned om plantefarger og til slutt var jeg usikker på om jeg leste om planter eller menneskekroppen. Molekyler og celler og alt hva det var.
Men fargene til plantene er delt inn i ganske mange kategorier. Det er noe som heter Karotenoider som gir gul, oransj og rød farge. Så er det listet opp en hel del punkt med andre fargeskalaer og egenskaper. Ganske uinteressant egentlig. Men så fikk jeg en liten åpenbaring. Det er noe som heter Antocyaniner. Disse gir fargene fiolett og – ta daaaa – BLÅ!
Det er stor forskjell på planteartene. Ikke alle inneholder samme molekyler og celler. Coleus har ikke Antocyaniner og kan derfor ikke bli blå. Det er faktisk ikke mer mystisk enn at bjørk heller aldri blir blå, eller gress, eller løvetann. De har rett og slett ikke de egenskapene. Så drømmen om å få en blå coleus må forbli nettopp en drøm.
Og så kommer jeg til det som er litt spennende: Fargenyansene på coleus. Jeg prøver meg på en egenkomponert forklaring/sammenfatning av div faglitteratur beregnet for langt viderekommende.
Se for deg at du maler et ark med grønn farge i 6 forskjellige nyanser – fra helt lys grønn til mørk grønn. Så maler du over alt det grønne med en rød farge. Hva skjer? Blir hele arket i samme rødfarge? Nei. Du får forskjellige nyanser avhengig av grønnfargen under.
Klorofyllet kan ofte være veldig ujevnt fordelt. Selv om hele planten inneholder klorofyll er det gjerne mer av det i stilken og i hovedårene. Også i de små årene på bladene er det variert mengde. Og det er dette som gjør at fargene på spraglene er så spennende. Mørk grønnfarge gir mørk rødfarge. Skjønner?
Trengte vi denne informasjonen? Vel, nei, ikke egentlig. Men det er såååå gøy når polletten detter ned og ting gir mening.
På det store internettet florerer det av bilder på blå coleus. Det er som regel en Begonia Rex som har blitt bildemanipulert.
